Hvert nye videokamera kommer med en forbløffende liste over punktpunkter, spesifikasjoner og funksjoner for å forklare hvorfor det er bedre enn noe annet som har gått før, men hva betyr de alle, og hvor viktige er de egentlig?
Mange av tingene du ser etter i et stillkamera er også viktige for video, spesielt ting som sensorstørrelse og ISO-område. Men videoopptak introduserer en rekke andre aspekter og tekniske forhold utover dette, så her er en guide til noe av sjargongen du sannsynligvis vil støte på, og hva det betyr i reelle termer.
Videooppløsning
12K, 8K, 6K, C4K, 4K UHD, FHD, HD … det er så mange forskjellige oppløsninger nå! HD er den gamle ‘standard HD’ med en rammebredde på 1280 piksler, mens FHD er ‘FullHD’ med den større og mer brukte bredden på 1920 piksler. Etter det indikerer tallet den omtrentlige rammebredden i piksler, så 4K er video 4000 piksler bred, 6K er video 6000 piksler bred og så videre. Til tross for overskriftshistoriene om 6K, 8K og utover, er 4K den mest universelle strømoppløsningen og fortsatt veldig høy for de fleste formål.
Bildeforhold
Bildeforhold er videorammens bredde kontra høyden. Det er spesielt viktig for video der du vil at videoproporsjonene skal matche skjermen eller vise den vises på. Det aller vanligste sideforholdet er 16: 9 (16 enheter bredt og 9 høyt). Dette brukes av nesten alle vanlige videomodi på kameraer, av innenlandske TV-apparater og dataskjermer. Det er bredere forhold enn dette og brukes i kinoproduksjoner. Cinema 4K (C4K eller DCI 4K) har litt bredere sideforhold enn vanlig 4K UHD og tilbys på noen kameraer, og det er mye bredere filmforhold enn dette som bare brukes i filmbransjen.
Anamorfisk linse
Dette er en spesiell type linse som brukes mye når filmer ble tatt i faste filmstørrelser, for å klemme et bredt bilde horisontalt for å passe på et smalere filmområde. En annen anamorf linse vil bli brukt til å projisere eller på annen måte vise filmen og strekke den tilbake til riktig proporsjon. Anamorfe linser begynner å komme tilbake i digital video, ettersom de tilbyr en måte å fange opp mye bredere scener enn det som ellers ville passet på kamerasensoren. De produserer også optiske effekter, for eksempel eliptiske bokehformer, og stripete bluss som mange filmfotografer elsker.
Beskjær og sensorstørrelser
Sensorstørrelse er like viktig for video som for stillbilder, fordi større sensorer gir bedre kvalitet, spesielt i lite lys, og gir grunnere dybdeskarphet for en mer ‘filmatisk’ effekt. Men et kamera kan ikke alltid kunne bruke sensorens fulle bredde når du tar video, avhengig av sensoroppløsningen, bildefrekvensen som brukes og kameraets prosesseringsmuligheter. Noen fullformatskameraer kan for eksempel bare ta opp 'beskåret' video ved hjelp av et mindre, sentralt område av sensoren. Det er en generell bevegelse mot sensorer i fullformat i video, hvor tidligere standarden var Super 35-formatet (omtrent APS-C-størrelse), som forblir i utstrakt bruk og ofte tilbys på fullformatskameraer som en beskjæringsmodus av grunnene. forklart ovenfor.
Pixel binning vs oversampling
Noen videokameraer er laget med sensorer som har nøyaktig samme oppløsning i piksler som videoen de tar. Med kameraer som tar både stillbilder og video, vil sensoroppløsningen imidlertid ofte være mye høyere enn det som er nødvendig for video - du trenger for eksempel bare en 12MP-sensor for å fange 4K. Dette gir produsenter tre valg:
1) Ta beskåret video bruker et mindre område av sensoren med samme pikselmål som videoen - dette trenger minst behandling, men reduserer synsvinkelen til linsene dine.
2) Bruk 'pikselbinning' eller 'linjeskipping' for å kombinere eller forkaste uønskede piksler - dette blir generelt sett på som en ganske utilfredsstillende, lavteknologisk tilnærming.
3) Bruk 'oversampling' for å fange videorammer med sensorens fulle oppløsning og deretter prøve dem på farten ned til ønsket videooppløsning - dette anses å gi den beste kvaliteten og beskjærer ikke videorammen, men krever mer prosessorkraft.
Interlaced versus progressive
I gamle dager med kringkastings-TV, da signalbåndbredden var begrenset, ble interlacing brukt til å overføre videobilder i to deler, en med odde linjer og en med jevne linjer, og deretter 'flette' dem på TV-skjermen. Det fungerte bra nok, men du kan enkelt se sammenflettingen i fryserammer eller digitaliserte gamle TV-programmer. I de tidlige dagene med digital video brukte mange kameraer fortsatt interlacing for å få mest mulig ut av den begrensede prosessorkraften som var tilgjengelig på den tiden. Nå er imidlertid nesten all video 'progressiv', hvor hver videoramme blir tatt opp i sin helhet. Kvaliteten er mye bedre, og du får ikke lenger den fryktelige stripete sammenflettingseffekten. Når du ser en ‘p’ etter et videoformat, f.eks. 1080p, eller en bildefrekvens på 30p, betyr det progressiv fange, mens ‘i’ betyr interlaced capture.
Bildefrekvens
For at video skal se jevn ut, trenger den en opptaks- og avspillingshastighet på 24-30 bilder per sekund. 24 fps er populært i film, 25 fps brukes til kringkastings-TV og avspillingsenheter i Storbritannia og mange europeiske territorier og en del av den gamle PAL-standarden, og 30 fps i USA og andre territorier som i den gamle NTSC-standarden. Videografer vil ofte velge bildefrekvens for å matche territoriet de befinner seg i, men med digital distribusjon og avspilling blir forskjellene mindre viktige, i likhet med forskjellene mellom PAL- og NTSC-systemene. Kameraer tilbyr flere av disse bildefrekvensene for sakte filmeffekter. 60 fps-opptak og 30 fps-avspilling vil for eksempel gi 2x sakte filmeffekt. Høy bildefrekvens er et salgsargument for videokameraer, men er prosessorintensiv og kan komme med lavere videooppløsninger.
Bithastighet
Bithastighet angir den maksimale dataopptakshastigheten til et videokamera og er relatert til videooppløsningen og kvalitetsinnstillingene. Jo høyere bithastighet på kameraet, jo bedre kvalitet kan det fange, generelt. 100 Mbps (megabit per sekund) er bra, men avanserte videokameraer kan tilby 500 Mbps. Bitrates forteller deg ikke alt du trenger å vite om videokameraets kvalitet, men de gir deg en ide om dets profesjonelle status og innspillingen 'hestekrefter'.
Delprøve for farger
Videoopptak er veldig>
Rå video
Rå video er som rå bilder i stillbilder. Kameraet tar opp video som rå, ubehandlede data i stedet for som behandlede, synlige filmfiler. Imidlertid stiller rå videoopptak MYE større krav til prosessorkraft og lagringskapasitet, spesielt ved høye oppløsninger som 4K og nyere, så bare svært avanserte videokameraer kan ta råopptak internt, og til og med ganske avanserte modeller kan trenge en ekstern opptaker.
Loggmodus
Loggmodus er et slags halvveis mot fleksibiliteten til rå video. De tar opp video som er veldig flat, men fanger et ekstra høyt lysområde å jobbe med senere når du redigerer, eller 'graderer' videoen. Loggmodus er en viktig pro-funksjon i mer avanserte kameraer og øker generelt prisen - selv om produsenter noen ganger legger til loggmodus via en firmwareoppdatering. Når du vurderer loggopptak, må du bruke en profil for å "korrigere" tonene og fargene til et normalt utseende, eller en LUT (oppslagstabell) for å lage en bestemt filmisk fargepalett eller "utseende".
Kodeker vs formater
Dette kan være forvirrende fordi det ofte høres ut som om folk behandler dem som det samme, men det er de ikke. I hovedsak er videoformatet 'beholderen' for video, lyd og diverse metadata for å knytte det sammen, mens 'kodeken' er rent det videokomprimeringssystemet som brukes. For eksempel bruker Sony A7S III et XAVC HS-format som bruker H.265-videokodeken. XAVC HS-formatet er proprietært for Sony, men andre produsenter bruker den samme H.265-videokodeken for sine egne videoformater. Det vanlige MPEG-4-formatet (også kjent som MP4 etter filtypen .mp4) bruker den like vanlige H.264-videokodeken. Du trenger containere (formater) for video fordi de også må lagre lydfiler og metadata som produsenten trenger for å tilby proprietære videofunksjoner for avspilling og redigering.
• Hvordan velge et videokamera
• Beste kameraer for vlogging
• Beste 4K-kameraer for filmproduksjon
• Beste kinokameraer
• Mikrofonjargong forklart
