Stort sett har hvert kamera du kan kjøpe akkurat nå et alternativ for eksponeringskompensasjon. Det er veldig enkelt å bruke, og det kan være nyttig i mange situasjoner, noe som sparer deg tid i etterproduksjonen og lar deg få det bildet du ønsker med mindre problemer.
Her går vi gjennom alt du trenger å vite om eksponeringskompensasjon.
Hva er den enkleste måten å beskrive eksponeringskompensasjon på?
Enkelt sagt, det er en funksjon på kameraet som lar deg få bildene til å se lysere eller mørkere ut med lite oppstyr.
Sikkert, kameraet mitt ordner allerede eksponeringen for meg, så hvorfor skulle jeg ønske å gjøre det?
Digitalkameraet ditt har et sofistikert innebygd eksponeringsmålingssystem som vil avgjøre lysstyrken på scenen du fotograferer - og vil vanligvis stille blenderåpning eller lukkerhastighet (eller begge deler) for deg ved hjelp av denne lesingen. Måleren er imidlertid ikke feilbar. Å kunne gjøre små korreksjoner på måleren lar deg justere for litt uvanlige scener uten at de ser for lyse eller for mørke ut. Anlegget kan også brukes av kunstneriske grunner - bevisst gjør bildene dine for lyse.
Når jeg ignorerer de kunstige tingene et øyeblikk, når er det mest sannsynlig at jeg trenger å bruke funksjonen for eksponeringskompensasjon?
Det er en rekke vanlige situasjoner der kameraets meter mest sannsynlig vurderer lysstyrken på scenen feil. En spesielt lys eller mørk bakgrunn kan for eksempel bety at motivet i forgrunnen ender for mørkt eller vasket ut.
Hvis du fotograferer noen som står innendørs foran et vindu, kan dagslys i det fjerne gjøre figuren til en mørk silhuett. Eksponeringskompensasjon kan hjelpe deg med å sikre at du stiller inn eksponeringen for ansiktet og ikke det som er på den andre siden av glasset.
Kan du gi meg et eksempel på en mørk bakgrunn som kaster ut eksponeringen?
På en rockekonsert eller på teatret blir folkene du vil ta bilder av ofte spotlight - med en mørk bakgrunn bak seg. Massen av svart på scenen kan kaste ut gjennomsnittsberegningene til kameraets måler, slik at motivet ser vasket ut. I denne situasjonen vil eksponeringskompensasjon redde dagen.
Når ellers kan eksponeringskompensasjon være nyttig?
Det er sannsynlig at du må bruke eksponeringskompensasjon når du fotograferer noe som hovedsakelig er svart eller hvitt.
Ta en hvit scene (for eksempel et snødekt landskap), og kameraet har en tendens til å undereksponere hele scenen. Dette skjer fordi måleren generelt antar at det er et komplett utvalg av toner i en scene, så skaper en eksponering som vil gjøre snøen til en stygg gråtonetone.
På samme måte tar du et nærbilde av et svart kamera, og det vil også virke for lyst og grått - med mindre du bruker eksponeringskompensasjon, altså.
Har alle kameraene en eksponeringskompensasjonsfunksjon?
Mer eller mindre. Det er absolutt et anlegg som finnes på alle speilreflekskameraer, speilløse kameraer og avanserte kompakter. Mange av de beste kameratelefonene har også anlegget. Gode kameraer gir en lett tilgangsknapp for å aktivere den - andre tvinger deg til å dykke ned i en meny.
Utvalget av tilgjengelige eksponeringskompensasjonsfunksjoner vil variere fra kamera til kamera. Mange begrenser rekkevidden fra pluss to stopp til minus to stopp. Toppkameraer har en rekkevidde nærmere +/- 5 stopp. Vær imidlertid advart om at mange av de helautomatiske fotograferingsmodusene som finnes på speilreflekskameraer og speilløse kameraer (for eksempel de som er merket med ikoner for løpere eller fjell) ikke gir tilgang til manuelle overstyringer som eksponeringskompensasjon.
Bruk en av kameraets kreative eksponeringsmodi, for eksempel Program (P), Blenderprioritet (A eller Av) eller Lukkerprioritet (S eller Tv) for å få tilgang til eksponeringskompensasjon (og har også muligheten til å stille inn en bestemt lukkerhastighet eller blenderåpning).
Les mer: Hva er forskjellene mellom PASM-eksponeringsmodusene på kameraet ditt?
Hva er dette pluss, minus og stopper virksomheten?
En pluss (+) innstilling gjør bildet lysere (ideelt for å få snøen til å se hvit ut). En minus (-) innstilling gjør bildet mørkere (flott for å ta en skuespiller spot-
tent mot en mørk bakgrunn). Stopp er eksponeringsenheter og danner skalaen som brukes i eksponeringskompensasjon. En full endring vil doble eller halvere eksponeringsmengden. De fleste kameraer tilbyr mellomliggende "halvstopp" eller "tredje stopp" trinn for mer subtil justering.
Hvor mye justering trenger jeg?
Det varierer avhengig av motivet og målemodusen du bruker. For en snødekket scene er innstillingen på +1 omtrent gjennomsnittlig (men +0,5 eller +2 kan noen ganger være nødvendig). Med mange motiver kan du ta et skudd, se på resultatet og deretter skyte på nytt med en annen kompensasjon for å sikre at du får den effekten du ønsker. Histogrammet kan også være til god hjelp når du beregner nøyaktige justeringsmengder.
Bruke histogrammet med eksponeringskompensasjon
Selv om du kan vurdere mengden av eksponeringskompensasjon som er nødvendig for et bilde, omtrent ved å se på et testbilde og ta bilder om nødvendig, gir kameraets histogramvisning deg et mer vitenskapelig mål å bruke. Grafen viser lysstyrken til hver piksel i hvert bilde. Den ideelle grafen er en som er så langt til høyre for grafområdet som mulig uten at grafen samles (eller klippes) mot høyre side.
For å få hele grafen til å flytte til høyre (for å gi et lysere bilde), bruk en positiv verdi av eksponeringskompensasjon. For å få grafen til å flytte til venstre, bruk en negativ eksponeringskompensasjon. Histogrammet kan sees når du vurderer bilder på speilreflekskameraer, men mer nyttig kan vises når du tar bilder i Live View-modus (hvis tilgjengelig).
