"Animal Photojournalism er ekstremt presserende og relevant for dagens spørsmål," sier Jo-Anne McArthur, en prisbelønt kanadisk fotograf, journalist og kampanjer.
Hun har laget begrepet Animal Photojournalism (APJ) for en fremvoksende sjanger av fotografering som fokuserer på folks forhold til naturen og fremhever lidelsen til milliarder av dyr på planeten fra menneskelige aktiviteter, inkludert fabrikkgårder, avlsanlegg og dyreforsøk.
Naturmisbruk er ikke bare dårlig for dyr; det påvirker alle våre liv, fra klimaendringer til den globale pandemien (sies å ha kommet fra flaggermus eller pangolin i Kinas dyrelivsmarkeder). McArthur er også forfatter av Hidden: Animals In The Anthropocene og grunnleggeren av We Animals Media.
Vi satte oss ned med henne for å diskutere dyrefotojournalistikk, og hvorfor det er så viktig.
Hvordan definerer du dyrefotojournalistikk?
Jeg kaller det en fremvoksende sjanger som kommer ut av en rekke forskjellige typer fotografering. Naturfotografering handlet mye mer om bevaringsfotografering, men bevaringsfotografering ekskluderer fortsatt en rekke dyr, nemlig husdyr og milliarder dyr i laboratorier og fabrikker.
Fordi disse dyrene er følsomme og relevante, liker Animal Photojournalism å inkludere dem alle. Derfor kaller vi dem 'skjulte' dyr, - de er skjult for den offentlige samvittigheten, skjult for media. Vi prøver å bringe disse dyrene og historiene videre.
Det er også en blanding av litt konfliktfotografering og gatefotografering.
Dyresaker berører alle på planeten. Ser du APJ som et voksende område?
Ja, derfor ønsket jeg at Animal Photojournalism skulle bety noe i seg selv. Journalistikk er vanligvis nybegynt og betimelig. Jeg ønsket å definere det som sin egen ting og som noe som overlapper andre aktuelle viktige spørsmål.
For eksempel bidrar fabrikkoppdrett til klimaendringer, det overlapper arbeidstakerrettigheter, det overlapper med menneskers helseproblemer og med pandemien akkurat nå, som er forårsaket av vår dyrebruk. Alt dette er en del av definisjonen.
Hvem vil du flagge som gode eksempler på dyrefotojournalister?
Det er en spansk fotograf som går under pseudonymet Aitor Garmendia. Han har vunnet en rekke priser og vant i World Press Photo Awards i år i kategorien miljø for sine undersøkelser av svinegårder.
Og det er en polsk fotograf, som også bruker et pseudonym, Andrew Skowron. Disse karene er absolutt nådeløse og utrettelige i arbeidet. De produserer mye etterforskningsarbeid som er blitt brukt av frivillige organisasjoner globalt.
Mange bilder av deg og andre dyrefotojournalister er urovekkende å se på, og mange vil ønske å vende seg bort. Hvor utfordrende er det som et område å jobbe i?
Ja, vi produserer ikke bilder for folks vegger. Noen ganger havner de på vegger på utstillinger om emnet.
Men disse bildene er i stor grad for kampanjer. De er for utdannelse av de generelle massene. Vi vil at de skal havne i store medier.
Det er puslespillet vårt når det gjelder å endre ting for dyr. Journalister er der ute for å vise publikum hva som skjer bak lukkede dører. Vi gir ofte vesentlige bevis for at frivillige organisasjoner skal vise publikum.
Disse bildene må kommunisere en historie eller en melding og må være visuelt slående. Hva er din kreative tilnærming, og hvordan balanserer du disse elementene?
Vi kan snakke om et enkeltbilde eller en fortelling. Fotojournalister jobber med begge deler. Vi vil ha en historie. Vi vil vise det store bildet.
Det som er veldig interessant med dyreindustrien er at disse dyrene blir dyrket i milliarder hver dag. Vi kan gå inn på en hønegård eller en kyllinggård, og vi kan møte 900 000 fugler i alle fjøsene. Det er helt sinnssykt. Så vi vil vise skala, enten det er med en drone eller med villvinkelen.
Men så vil vi også vise individene som utgjør disse millionene. Som med krigsfotografering kan vi forholde oss mye bedre når vi tar øyekontakt med et individ, og ser lidelsen på nært hold gjennom linsen.
Mange av mine mest relaterte bilder har vært bilder der jeg faktisk er tett på et dyr, med vidvinkel, så jeg viser individet ser på meg, men viser også konteksten og situasjonen dette dyret er i.
Handler dette fotografiet om å ha innvirkning?
Jeg skulle ønske jeg kunne holde et bilde av dyre tortur til folk og få dem til å si: "Herregud, det gjør jeg aldri mer."
Men folk gjør ikke det. Folk er defensive og veldig knyttet til måten vi gjør ting på. Det skjønner jeg.
Derfor er det viktig å ha kontekst og fortelling, samarbeide med frivillige organisasjoner, gi løsninger … Det handler ikke bare om feltarbeidet.
‘Hope In A Dark Forest’, bildet ditt av en østlig grå kenguru og spedbarn i Australias skogbranner, vant kategorien Man & Nature i Wildlife Photographer of the Year 2022-2023. Var det et vanskelig bilde å få?
Jeg visste at bildet skulle bli et morderbilde før jeg skjøt det. Det er i en eukalyptusplantasje, så alt var i rekker.
Gjennom de diagonale radene kunne jeg se at kenguruen var der, og jeg begynte å gå mot den vinkelen jeg ønsket.
Jeg ønsket å skyte rett ned gjennom plantasjen. Jeg kunne se fargene og kvaliteten på lyset, pelsen hennes, og jeg tenkte "Å nei, å nei", i tilfelle hun beveget seg. Jeg kom dit jeg trengte å være, og hun ble der og så bare på meg. Jeg tok et bilde, men jeg visste at bildet jeg ønsket var hvis jeg var mer øye-til-øye, så jeg la meg ned. Jeg hadde tid til å få noen bilder, så hoppet hun av.
Det var et av de øyeblikkene da du vil legge det bildet på harddisken og i skyen og sikkerhetskopiere det et par ganger fordi du vet at du fanget et gripende øyeblikk.
Visst nok, andre mennesker enige. Det bildet er ganske kjent nå. Det har blitt brukt og skrevet over hele verden.
Hidden: Animals In The Anthropocene er i salg nå
Med bilder av 40 dyrefotojournalister og et forord av Joaquin Phoenix, Hidden: Animals In The Anthropocene av Jo-Anne McArthur, er i salg nå og er utgitt av We Animals Media.
For mer om Jo-Annes arbeid, klikk her.
Jo-Anne var også med på å grunnlegge Unbound, et multimedia dokumentarprosjekt som fremhever kvinner i bevaring.
Se vinnerne av årets naturfotograf 2022-2023
10 beste tips for fotografering av ville dyr
De beste salongbordbøkene om fotografering